Her hjemme har denne våren vært kald og våt, og det har også preget våre første konkurranser i år. 2019-sesongenhar vi planlagt litt annerledes enn tidligere sesonger, fordi vi ønsket litt variasjon fra tidligere sesonger.

Tja etter Ironman København så blir det jo alltids et lite vakuum, men vi er utålmodige av natur. På planen hadde vi de tradisjonelle løpene Furumomila og Hytteplanmila, men grådigheten tok overhånd så vi meldte oss like godt på Oslo Maraton, hvor vi begge satte ny pers.

Kjært barn har mange navn, og det er tilfellet med sykkelkross som det etter hvert har blitt hetende her på berget. Etter å ha tilbragt litt tid sammen med Tore Fonn som makker i Trans-Østerdalen og Transalp i sommer så fikk han lurt meg med til å prøve sykkelkross. Tore ga en fin introduksjon på sin egen hjemmemekkede sykkelkrossløype på Årbogen. Der får du alt som trengs i en sykkelkross rundløype.

Etter Ironman 70.3 Jönköping reiste Tom Atle til Trans-alp for en uke med terrengsykling i alpene. I mellomtiden forberedte Marianne seg i Nissedal. Deretter tok vi turen til Helsingör (veldig trivelig by synes vi) for en liten camp som forberedelser til konkurransen før vi startet formtopping på hjemmebane.

Første gangen jeg ble oppmerksom på Cervélo var på den tiden da Kurt Asle Arvesen syklet på laget til Bjarne Riis (CSC). Den gangen tok Cervélo markedet med storm ved at de lagde den første aerorammen, dvs at de utforsket mulighetene som lå i materialet karbon til å forme rammen slik at den ble mer aerodynamisk. Resultatet ble klassikeren «Soloist». Med denne rammen, og eksponeringen ved å sponse et lag som CSC med stjerner som Fabian Cancellara og Schleck-brødrene, gikk ikke upåaktet hen. Det har blitt både klassiker og monumentseire siden den gang, og vår egen Thor Hushovd har faktisk blitt verdensmester på en Cervélo. Nå i det siste har Edvald Boasson Hagen syklet på Cervélo. Neste år skal Cervélo sponse Team Sunweb, og med Tom Dumolin har det laget en verdig kandidat til å utfordre Team sky, og gjøre Tour de France mer spennende.

Forrige uke tok Tom Atle turen til Østerrike for å sykle Terrengsykkelutgaven av Transalp.

Jönköping er et kurant og kortreist reisemål om man er bosatt sentralt på Østlandet. Ca fem timer i bilen og du er på plass. Etter St-Pölten bestemte vi oss for å kjøre Jönköping for vi synes det var så gøyalt å konkurrere igjen. Det var i siste liten for arrangementet ble fulltegnet rett etter at vi hadde meldt oss på.

Tom Atle har alltid likt å sykle i terrenget, men etter at vi ramlet inn i Triatlon-bobla har det blitt mindre terrengsykling enn tidligere. I inneværende sesong (2018-sesongen) har imidlertid Tom Atle meldt seg på Trans-alp (Terrengsykkelritt over 7 etapper gjennom alpene). Siden dette er et ritt hvor man sykler som tomannslag så er det også en viss forpliktelse til å være forberedt. Derfor bestemte makker Tore Fonn og Tom Atle seg for å kjøre «Trans-Østerdalen 3 dagers» for å synkronisere seg til det store eventet i juli.

Som i fjor så tok vi også i år turen ned til Danmark og Helsingør for Europamesterskapet på 70.3 distansen (halv Ironman). Denne gangen hadde vi også med oss en debutant på distansen. Nina har trent jevnt og trutt det siste året for å være klar til distansen.

Sprint triatlon ved idylliske Ringhaugsstranda

Tønsberg har levert en rekke triatlon arrangementer som for eksempel nedlagte Bytri. Ringhaugsdysten er imidlertid en gammel klassiker på arrangementskalenderen. Sprint-distansen (750m svøm, 20km sykkel og 5km løp) som arrangeres er imidlertid ikke vår spesialitet.