St. Pölten er en søvnig småby som ligger en times kjøring vestover fra flyplassen i Wien. Donau renner forbi like i nærheten, og kulturlandskapet Wacháu er definert av UNESCO som verdensarvområde. Landskapet kan beskrives som frodig og særdeles vakkert, nesten litt Disneyaktig, med middelalderslott liggende i dalsidene og vinmarker liggende i tilknytning til slottene og de mindre landsbyene rundt.

Våre "fordommer"

Når vi ankommer et nytt sted er det ikke fritt for at man enten man vil det eller ei har med seg noen antagelser i bagasjen. Vi forventet tysklignende presisjon og organisering både i samfunnet generelt og arrangementet spesielt. Vi ble ikke skuffet når det gjaldt dette med ett lite unntak. Vi ankom fredag og fant ut at vi rakk den internasjonale racebriefen som ihht. arrangementskjemaet skulle bli avholdt kl 1730. Det ble imidlertid opplyst ca 20 minutter etter at briefen skulle startet at den ville bli forsinket pga. øvrige arrangementer. Til slutt begynte briefen ca 1 time forsinket i forhold til den offisielle timeplanen. Vi hadde også planlagt en liten svøm samme dag, så om det hadde vært informert fra arrangørens side så hadde vi rukket dette før racebriefen. Dette er svært uvanlig kost fra et Ironman arrangement, og vi var overrasket over at dette inntraff i Østerrike. Resten av arrangementet levde forøvrig opp til våre antagelser.

Krise med Stem!

Dagen etter (dagen før dagen som vi kaller den), skulle vi orientere oss om traseen, og vi la syklene bak i leiebilen og kjørte opp sykkeltraseen. Vi visste på forhånd at traseen var kupert, med tre markante stigninger, men det som overrasket oss mest var hvor flatt det flate var. Bakkene virket ikke særlig avskrekkende, men lange og bratte nok til å påvirke gjennomsnittsfarten betydelig. Vi er veldig glad for at vi fikk oss denne turen rundt sykkel-løypa, for på race-dagen blir det liksom ikke tid til å ta inn over seg hvor naturskjønne omgivelsene er. Vi stoppet også for å ta en liten treningsøkt (kort sykkel med noen korte drag før kort løp også med noen korte drag). Tom Atle oppdaget at styrelageret på sykkelen til Marianne ikke var strammet tilstrekkelig, og fikset på det. Det endte med at han dro i stykker den ene av to skruer som holder styret på plass. Ikke spesielt optimalt, så liten tvil om at stresset øyeblikkelig var på plass. Det ble prioritert på topp å få fikset dette, og etter litt venting i expo-området så fikk vi heldigvis ordnet det.

Satsing på folkehelse

St. Pölten benytter triatlon og Ironman-arrangementet som bærebjelke i sin satsing på folkehelse. Dette ga seg først og fremst resultat i stor lokal deltagelse. Det var også svært mange som deltok som stafettlag, i mye større grad enn vi har vært vant til å se i Skandinavia. Sidearrangementene bar preg av satsingen med bla. bedriftskonkurranse, tryathlon etc. Alt sammen foregikk på eller i tilknytning til en idrettsarena og ga en kompakt gjennomføring, hvor mye foregår på relativt små flater. Som modell for satsing på folkehelse vil jeg helt klart anbefale våre lokalpolitikere å orientere seg om hva som skjer på disse kanter av verden.

Svøm

Svømmingen i St.Pölten foregår i to innsjøer som ligger like ved arenaen. Mellom de to er det et par minutters løpetur. Vannet var varmt og klart, men til tross for dette endte vi opp med en håpløs prestasjon begge to. Hverken Marianne eller Tom Atle fant tonen i vannet i Østerrike. Dette har imidlertid ingenting med svømmearenaen å gjøre, bare to tilfeller som sliter med å mestre svømmingen.

Sykkel

Syklingen er som nevnt i et område som er nydelig og en halv. Man blir ikke UNESCO verdensarvområde sånn helt tilfeldig. Syklingen startet imidlertid nesten rett ut på en stengt motorvei. Nokså eiendommelig kan du si. Etter et par mil ble det straks mer kupert og vi beveget oss ut blant vinranker, små landsbyer og slott i fjellsidene. De lettkjørte partiene ga god fart, men stigningene tok mye av snittfarten fra ellers rask sykling.

Løypeprofil syklingen i St.Pölten

Løpingen

Det var varmt i St.Pölten, og sykkelcomputeren rapporterte 30 grader lufttemperatur ved innsjekk til T2. Det skulle vise seg å bli en varm halvmaraton i Østerrike. Traseén gikk i to runder, ned langs en kanal og inn til bysentrum, deretter tilbake til stadion. Vi ble reddet av de hyppige stasjonene i løpeløypa, hvor det var mulig å fukte både kropp og gane. Dette var absolutt nødvendig, og på tross av en løpetrasé som sannsynligvis er ganske rask så var iallfall vi nødt til å justere farten etter forholdene.

Løypeprofil for løpingen i St.Pölten

Resultatene

Som det fremgår av overskriften så fikk vi deng! Vi fikk deng av en svært varm halvmaraton, vi fikk deng på svømmingen, helt selvforskyldt også. Men mest av alt fikk vi deng av de andre deltagerne. Det generelle nivået blant deltagerne i Østerrike var kjempehøyt, og det resulterte i at vi havnet lengre ned på listene enn hva vi er vant til i konkurranser som blir arrangert i skandinavia.

Marianne brukte 5,31,37

Tom Atle brukte 5,20,19

Tom Atles Stravafil for svømming

Tom Atles Stravafil for syklingen

Tom Atles Stravafil for løpingen

Vår vurdering:

Vil vi anbefale å reise til St.Pölten? Kort og godt ja! Du bør imidlertid ikke satse på pers i denne løypa. Vi ble bare en langhelg, men tipper det hadde vært fint å være lengre i det flotte området. St. Pölten som by er imidlertid stille og rolig, så om du er på jakt etter litt mer heftig uteliv og feiring tror vi ikke St.Pölten er det rette stedet.

Organisering
Trasé
Arena
Persepotensiale
Publikum
Service

Kjekk detalj

Blandt stickerne som vi fikk utlevert fulgte det også med en sticker som ga info om nøkkelpunkter i sykkeltraseen underveis. Dette kan flere arrangører med fordel gjøre.

Video

Her er arrangørens video fra arrangementet