Tom Atle har alltid likt å sykle i terrenget, men etter at vi ramlet inn i Triatlon-bobla har det blitt mindre terrengsykling enn tidligere. I inneværende sesong (2018-sesongen) har imidlertid Tom Atle meldt seg på Trans-alp (Terrengsykkelritt over 7 etapper gjennom alpene). Siden dette er et ritt hvor man sykler som tomannslag så er det også en viss forpliktelse til å være forberedt. Derfor bestemte makker Tore Fonn og Tom Atle seg for å kjøre «Trans-Østerdalen 3 dagers» for å synkronisere seg til det store eventet i juli.
Disclaimer
Ja, dette har absolutt ingen sammenheng med triatlon, så hvis du ikke er interessert i terrengsykling så er det ingen vits i å lese videre. Vi publiserer det her allikevel fordi vi vet at mange har gleden av å drive med flere typer utholdenhetsidrett ved siden av hverandre.
3 dagers rittkonsept
Rittet arrangeres relativt kompakt med start og mål i sentrum av Tynset, og går via ulike runder i terrenget rundt. På ettermiddagen er det samling på kulturhuset i sentrum med resultater fra dagens etappe, og briefing om neste dags etappe. Her var det også mulig å få kjøpt seg en middag for en rimelig penge! Mat blir det omtrent ikke nok av på slike flerdagers ritt, så det passet oss godt. Det er også utlodning fra et rikholdig premiebord. Undertegnede stakk av med et fenalår, og var svært fornøyd med det! Alt i alt er det lagt opp til en sosial ramme, og det skal arrangøren ha tommel opp for! Vi hadde booket plass på stedets lokale hotell som bidro til svært enkel logistikk med kort vei til start/mål og kulturhuset. Det er mulig å delta som enkeltvis deltager, eller stille i lagkonkurranse (tomannslag). Vi valgte det siste, nettopp for å finjustere samarbeidet til Trans-alp.
Den dynamiske duo på vei mot mål på fredagen. Foto: arrangøren
Skiglider
Jeg kjørte sammen med Skiglider-gutta som stilte med tre lag. Et av lagene (Jan Kristian og Tom) skal kjøre Offroad Finnmark 700, de to øvrige lagene skal kjøre Trans-alp. Desverre måtte FRed melde avbud pga. en kranglete rygg, så hans makker Arve var nødt til å stilel i den individuelle klassen. Skiglider er en kameratgjeng som i tillegg til å ha en hang til ulike former for utholdenhetstrening også driver norges minste produksjon av skiglider. Sjekk ut Skiglider.no for å finne ut at det ikke er nødvendig å blakke seg fullstendig for å få god glid på skiene til vinteren
Gammel sykkel med to drev foran gir automatisk plass fremst i rekka når det går nedover og farten er høy. Et par passasjerer fra Drammen sykkelklubb var det også plass til. Foto: arrangøren
Traseen
Dag 1: Første etappe hadde minst terrengsykling, og passet antagelig best for de temposterke. Allikevel var det nok av terrengpartier til å skille godt. Vi hadde 7-8 meter per sekund motvind på turen ut, så det var ikke spesielt fristende å legge seg i front. Det lå litt nedbør i lufta også, men det skulle vise seg å ikke gjøre så mye utav seg. Feltet vårt delte seg i to ganske tidlig på tross av den kraftige motvinden, og vi ble liggende i gruppe to. I første utforkjøring gikk det en velt, og vi fikk betalt for å sitte langt foran da velten gikk bak oss. Etter det så vi ingen andre fra lagkonkurransen, og vi kunne konsentrere oss om å spille på hverandres styrker, og kjøre hverandre gode. Resten av etappen foregikk uten større dramatikk annet enn at vi nesten kjørte feil. Vi kom inn på en sjetteplass, og var fornøyd med det.
Dag2: Andre etappe startet med en real bakkeklatring. Som på dag en sprakk feltet tidlig opp, og vi satt i gruppe 2. Her var planen å bare sette et jevnt tempo fra start og holde det. Vi plukket etter hvert opp litt avskalling fra gruppe 1 og fortsatte å holde jevnt tempo. Det var imidlertid ikke spesielt mye vilje i vår gruppe til å dele på ansvaret med å dra, så når vi nærmet oss toppen la vi litt mer i pedalene for å skaffe oss en liten luke. Det fungerte fint, og vi kunne peise på nedover mot dalen igjen på flotte stier. Vel nede i dalen igjen var det duket for en ny stigning igjen, denne gange en del slakere en første bakke. Allikevel ble det noen høydemetre her også, før vi kom inn på flere flotte stipartier. Starten med det tilhørende rykket begynte etter hvert å sette litt preg på oss, og Tore merket kjøret godt. Tom Atle tik litt ekstra ansvar imens Tore ble beordret til å spise godt. Allikevel unngikk han ikke noen krampetilfeller inn mot det siste stipartiet. Der ble vi passert av tre lag, men sånn er det bare. Vi klarte imidlertid å ta oss betydelig sammen og jaget godt inn til mål hvor vi tok igjen det ene laget som passerte oss. Vi trillet til slutt inn til en syvendeplass i lagkonkurransen på dag 2.
Dag 3: Sisteetappen var det knyttet stor spenning til da denne var ny i år. Det gikk rykter om mye sti, og kupert terreng. Ryktene stemte godt, og mønsteret fra de foregående dagene gjentok seg dag 3 også. Tore meldte om bedre bein, og vi rykket (etter hvert som vanlig) på toppen av den innledende klatringen, og fikk en luke vi jobbet hardt for å holde ved like. Stiene på dag tre gikk i nydelig terreng, på morenerygger, noen ganger relativt eksponert mot et elvegjel som gjorde opplevelsen ganske spenstig. En monsterbakke brøt opp ganske heftig, og vi skjønte raskt hvorfor denne bakken hadde fått navnet «komabakken». Brutale saker! Her ble vi tatt igjen av ett lag, men vi hang oss på dem, og lå i hælene på dem resten av etappen. Mot slutten ble det imidlertid en liten luke, og for sikkerhets skyld så kjørte vi feil og tapte et drøyt minutt på dette. Akkurat der og da var det ganske ergerlig, for det førte til at vi tapte en plass i sammendraget til nettopp laget vi lå i hælene på (vi lå foran dem med et minutt før siste etappe, men tapte 1,5 minutt på sisteetappen). Totalt endte vi på en sjetteplass (femteplass i vår aldersklasse). Dag tre var en skikkelig rosin i pølsa, med stort innslag av sti, og hvilke stier! En fabelaktig avslutning på tre flotte dager
Vi koster på oss et bilde til fra de fantastiske stiene på søndagens etappe. Foto: arrangøren
Oppsummering
Hvis du driver med terrengsykling bør du unne deg selv minst en deltagelse i Trans-Østerdalen. De tre dagene gir deg en komplett utfordring med varierte etapper og terreng, alt sammen av topp kvalitet. At det også er trivelige arrangører og lun og fin stemning i tilknytning til arrangementet veier også tungt inn på vår skala for kvalitetsarrangementer. To tomler opp!