Kommentarfeltjournalistikk
Oppslaget i DRM24

Jeg twitret i går om Drammen Live 24’s oppslag med video om en gjeng med syklister som lagde kø fra Drammen mot Svelvik. Dette resulterte bla. i farlige situasjoner hvor bilister tok stor risiko for å kjøre forbi uten tilstrekkelig klar sikt. Vi har nå nemlig kommet til den tiden på året hvor det er populært å hate og hetse syklister på landeveien. Mediene henger seg på, uten å stille de helt grunnleggende kritiske spørsmålene. Jeg tenkte jeg skulle utdype hva jeg mente om journalistikken, og å gi et eksempel på jobben som jeg mener at journalisten burde gjort.

Hvorfor?

For det første burde journalisten stilt seg selv spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor sykler de to og to i bredden? Hvorfor sykler de ikke på gang og sykkelveien der hvor det finnes? Hvorfor sykler de på Svelvikveien som er så trang og svingete? Hvorfor sykler de på den veien når det er så mye trafikk der? 

Man behøver ikke journalistutdannelse for å stille seg disse spørsmålene, og det gjorde helt sikkert bilistene i den aktuelle køen også. Det er her journalisten svikter i sitt samfunnsoppdrag, nemlig å unngå å forklare, og å stille kritiske spørsmål. Isteden velger journalisten å gå for det late, men klikkvinnende grepet å publisere en stakkars dashbord-kamera video. Samtidig «kommenterer» journalisten fra videoopptaket hvor det etter sigende gjennomføres livsfarlige forbikjøringer. Syklistene har selvsagt skylden i forbikjøringene også, men jeg så ikke noe av dette på den aktuelle videoen. Muligens fordi dette hadde potensiale til å medføre straffereaksjon fra politiet om de kom over videoen.

Jobben som burde vært gjort

Jeg skal prøve å gjøre jobben journalisten burde gjort i dette tilfellet for å bringe saken i sånn noenlunde i vater, og jeg håper journalisten leser og har evner til å reflektere over egen (manglende) innsats i denne og tilsvarende saker (dette er nemlig ikke første gangen det aktuelle mediet ukritisk har gått for klikkvinnere som bidrar til å øke spenningen mellom syklister og bilister).

To og to i bredden!

At syklister i gruppe sykler to og to i bredden er basert på enkel logikk. Som bilist har jeg (og helt sikkert de aller fleste) erfart at det er vanskeligere å kjøre forbi en trailer enn en personbil. Årsaken er at traileren er lengre, og derfor tar det lengre tid å kjøre forbi. Det krever desto lengre veibane med fri sikt for at jeg på en trygg måte kan kjøre forbi. Om syklistene hadde lagt seg på en rekke istedenfor på to rekker hadde de hatt en lengde tilsvarende en trailer. Det hadde resultert i langt færre muligheter for å gjennomføre trygge forbikjøringer på den aktuelle veien.

prinsippskisse syklister

Illustrasjon: Prisippskissse som forklarer det elementære ved å gjøre det vanskeligere med forbikjøring ved å ligge på en rekke fremfor to og to.

Gang og sykkelveien, kan man ikke sykle på den da?

Mange stiller seg spørsmålet om hvor for ikke denne typen syklister benytter gang- og sykkelveier. Stikkordet her er fart. I en bil oppfatter man 30-40km t som veldig sakte. Jeg kan forsikre deg at du som gående (4-6km t) oppfatter det som veldig fort, spesielt om man kommer bakfra. I den hastigheten har man ingenting å gjøre på en gang- og sykkelvei. Gang- og sykkelvei skal være en trygg arena for å gå tur, lufte hunden eller for barn å sykle på. Dette beskrives også selvsagt i lovverket hvor syklister på gang og sykkelvei skal ta hensyn, og tilpasse farten til gående. Hvis farten er høyere henvises syklister til veibanen. Man behøver imidlertid ikke reise langt nedover i Europa hvor sykkelkultur er adskillig mer utberedt for å se at å blande gående og syklende er en dårlig idé. Der lager de egne veier for syklistene. København og Danmark er i så måte et glimrende eksempel på hvordan man ar tenkt for å unngå konflikter mellom bilister og gående med å lage egne sykkelveier. Gang- og sykkelveier er en fortvilende oppfinnelse for oss som sykler i trafikken fordi det medfører at bilistene mener vi burde benytte dem, men vi vet at å sykle i 30-40km t på gang- og sykkelvei er forbundet med risiko for øvrige brukere.

Hvorfor sykler syklistene på Svelvikveien?

Svelvikveien er et godt eksempel på en veiutbygging som er overmoden. Veistandarden er langt fra optimal, med uoversiktlig og svingete vei. Den er imidlertid et yndet mål for syklister. Årsaken er den logiske runden fra Drammen via Svelvik, Berger og Sande som dessuten er relativt lite trafikkert. Sammen med runden via Vestfossen, langs Eikern og Sande, og runden rundt Hurumlandet er dette en av de mest brukte sykkelturene i distriktet. Om man setter seg ned og titter på veikartet er det begrensede muligheter for tursyklistene i distriktet.

Valg av tidspunkt?

Her er det mulig å stille kritiske spørsmål fra journalistens side. Personlig velger jeg stort sett å sykle på Svelvikveien når det er lite trafikk der, og prøver å unngå tidspunkt hvor reiser til og fra jobb etc. fører til økt bruk. Å velge kloke tidspunkt er et av mine bidrag til å gjennomføre en smidig trafikkavvikling i samspill med de øvrige brukerne av veien. I tillegg passer jeg på å vinke frem biler bak straks jeg ser at det er trygt å gjennomføre forbikjøring. Hvorfor denne gjengen med syklister valgte å sykle på Svelvikveien vet jeg ingenting om, men når resultatet er mange sinte bilister så er det mye som tyder på at de kunne ha valgt et bedre egnet tidspunkt.

Hva sier loven?

Som jeg var inne på tidligere så sier lovverket noe om syklister i trafikken. En syklist har i praksis samme rettigheter og plikter som en bil når de ferdes i veibanen. Det handler om vikeplikt og forkjørsrett. Det handler om å gi tegn, ta hensyn, og å bidra til smidig trafikkavvikling. 

Alt dette og mere til kunne journalisten fått belyst på hvis han hadde tatt en telefon til den lokale sykkelklubben. Isteden så fikk journalisten et kommentarfelt fullt av polarisering og hat mot syklister. Et kommentarfelt som går langt i å legitimere trafikkvold mot syklister i veibanen.

Tradisjonelle medier taper mer og mer i kampen mot alternative medier (bloggere etc.). Min påstand er at de vil fortsette å tape denne kampen med å senke seg ned på samme nivå. Den aktuelle saken er et godt eksempel på svakt journalistisk håndverk, samt et ønske om å sette ulike grupper opp mot hverandre for å skape engasjement. Dette er en kjent metode, men har nok samme effekt som å tisse på seg vinterstid…

Kommentarfeltjournalistikk – Når tradisjonelle medier faller ned på kommentarfeltnivå. https://triatlonboka.no/images/kommentarfeltjournalistikk.jpg Super User