Utsikt over feltet i Stelviopasset
Utsikt over feltet i Stelviopasset

133km - 3455 høydemeter

I dag var det klart for nok en etappe av det tøffe slaget. Denne gangen inkludert en svipptur  innom Sveits. Fra Bormio så kjørte vi rett inn i Stelvio-passet, men ca tre kilometer før toppen tok vi av og stupte inn i Sveits. Dette er en solid start på dagen kan man trygt skrive opp. 1300 høydemeter sitter godt i sikringsboksen. Vel nede i Val Müstair så var det ikke en flat meter før vi atter en gang tråkket oppover igjen. Bonusen var imidlertid at det meste av klatringen var unnagjort før etappen var halvkjørt.

 

Det ble feltkjøring i Sveits, og inntrykket man sitter igjen med etter å ha kjørt i trafikken i Sveits er at her mangler det mye på trafikkforståelse. Sjøførene var villige til å risikere svært mye for å passere et sykkelfelt, og med den vurderingevnen de fleste bilistene utviste er min anbefaling massiv psykiatrisk behandling.

Heldiggvis gikk turen tilbake mot Italia, via to mindre fjellpass (som var mer enn store nok så langt inn i rittet), og en rask inngang til Livigno. I dag gikk Tom Atle på en liten næringssmell, men fikk reddet seg ut av det. faktum er at med de temperaturene vi sykler i er ikke matlysten spesielt tilstedeværende. Det krasjer veldig med behovet for næring som er skyhøyt, så det blir litt tvangsspising.

Vi er supefornøyde med dagens innsats, og kjørte inn til en 13- plass i miksklassen. Vi klatrer stadig i sammendraget overall også, og nå ligger vi visst på 86-plass i totalen. Beskjedne plasseringer sier du? Vel, nivået her er skyhøyt, og på en dag som i dag klarte i å levere maks av hva vi er i stand til så da blir det jo som det blir :-)

Dag fire Bormio - Livigno https://triatlonboka.no/images/2019-06-26_10.09.25_edited-Pixlr.jpg Super User