Sist søndag kjørte vi langtur på sykkel i Vestfold, med start i henholdsvis Sande og Lier. Vi valgte å dele oss, fordi Marianne var litt shabby etter jobbreise til Chile, og Tom Atle hadde et ønske om å kjøre noen lange intervaller. Tanken var da at Tom Atle ved å starte i Lier kunne gjøre unna intervallene i starten, så kunne vi kjøre videre sammen etter det. Vi hadde også selskap av Nina Laukvik som er litt ferskere enn oss, spesielt med tanke på syklingen. Det skulle vise seg å gi noen nyttige betraktninger i forhold til å sykle økonomisk, noe vi kommer tilbake til etterhvert. 

Planen var som nevnt for Tom Atle å kjøre intervaller av typen lange. Disse kjøres på omtrent halv Ironman intensitet, og varigheten dikteres til en viss grad av terrenget. Utgangspunktet er imidlertid at varigheten skal falle mellom 15 og 20 minutter, og intensiteten ligger i sone tre.

Tom Atle tok igjen jentene i intervall nummer tre på toppen av bakkene opp fra Holmestrand, og fortsatte sydover på lite traffikerte veier i Vestfold (Som forøvrig er et fantastisk område å sykle i! Vi kommer tilbake med mer info om dette etterhvert.). Siden det var planlagt fire intervaller så ble det kjørt en til før vi samlet oss og kjørte sammen fra Bispeveien rett syd for Revetal.

Nina er som nevnt ikke så dreven i å sykle effektivt på landeveien (har vel syklet mest i terrenget), og det ble raskt klart at hun strevde litt med formatet. Litt uvant, og noe angst for å ligge tett på hjul samt en lite effektiv måte å tette "lukene" på gjorde til at hun slet mer enn nødvendig. Når man sykler sammen i gruppe er det nemlig helt essensielt å klare å stole på de man sykler sammen med. Det er også viktig at alle bevegelser i gruppen skjer rolig og at man unngår heftige oppbremsinger og akselerasjoner. Nina holdt på med akkurat det motsatte der hun slapp seg bakover for så å spurte tilbake til posisjonen på hjul. Når hun kom opp igjen hadde hun såpass stor fart at hun ofte måtte bremse kraftig opp. Dette er et kjøremønster som koster svært mye krefter. Hadde hun deltatt i økonomiløp for biler hadde nok dette kvalifisert til jumboplass.

Vi kom oss til Sandefjord hvor en velfortjent rast ble gjennomført på stedets lokale Circle K stasjon. Da kom det også frem at Nina muligens hadde spist litt lite, så et skolebrød og litt drikke samt formaninger om å spise mer og oftere ble gitt før vi slang oss på syklene videre. Nå skulle vi snu og returnere langs noen mindre, men veldig flotte bakveier tilbake. På returen så hadde Nina plukket opp poengene på en bra måte, og klarte å kjøre mye mer økonomisk. Kjøringen i første halvdel av turen hadde imidlertid kostet mye, så jenta var dyktig sliten når vi kom tilbake til Sande.

Marianne følte seg pigg underveis og kjørte et langt drag omtrent fra Stokke til Kodalsveien. Det ble en fin søndag med rolig langkjøring på oss, 140km på Marianne og 170km Inklusiv 4 drag på Tom Atle.